Derfor søker flest elever Nydalen vgs

I år er det krevende kamp om å komme inn på enkelte videregående skoler i Oslo. Dette året må Nydalen si nei til hele 245 avgangselever.

Attraktiv skole med 431 søkere

Dette diagrammet hentet fra Aftenposten viser at Nydalen videregående skole står høyest oppe og for øyeblikket er Oslos mest populære skole. Skolen tar kun inn 186 elever, men søkertallet er langt over det. 431 elever har søkt, og skolen må derfor avvise 245 elever.

- Nydalen er best

3 avgangselever fra Groruddalen har uttalt seg om hvilke skoler de mener er best.

	Nydalen videregående skole Grunnlagt: 22. August 2011. Elever: 850 Motto: Moderne – fleksibel – ambisiøs 431 søkere, 186 plasser.

Nydalen videregående skole. 

Hifza Shazad  er en av de 431 elevene som har søkt Nydalen som sitt førstevalg.

- Jeg har hørt masse bra om skolen, og jeg kjenner mange der. I tillegg til det har jeg besøkt skolen flere ganger. På de besøkene har jeg fått inntrykk av at miljøet er bra, og elevene virker hyggelige. Du passer lett inn. Ingen blir holdt uten for eller mobbet, forteller Hifza.

- Lærerne og klasserommene er også bra, legger hun til.

Armin Baloch har søkt service og samferdsel på Nydalen vgs.

- Jeg har søkt meg inn på skolen fordi jeg var på besøk der og så at det var en flott skole. Bra miljø og flinke lærere. Rådgiveren på skolen min anbefalte også Nydalen, sier Armin.

Den siste eleven, Mahnoor Bhatti, har også mye positivt å si om skolen.

- Vel, egentlig søkte jeg fordi jeg har hørt mye positivt om skolen, med tanke på at broren min gikk der. Og han elsket skolen. I tillegg ville jeg komme meg bort fra det miljøet jeg er i nå og få nye venner, sier hun.

Hun presiserer også at hun tror de fleste bare har hørt mye bra om skolen, akkurat som henne selv.

- Noe for den ene og noe for den andre

Rådgiver Ellen Gyldenstad på Ellingsrud ungdomsskole ønsker å få frem at det logisk sett er umulig å si hvilken skole som er best.

Rådgiver Ellen Gyldenstad.

- Du er den du er. Det er 24 videregående skoler i Oslo, hver enkelt skole har sin egen profil og art. Det handler om hvordan du vil trives sosialt.

Hun tror at det går mye på rykte. Nydalen er en veldig ny skole med fine lokaler. Men alle har ikke hørt om de dårlige sidene ved skolen. Blant annet at man fort kan bli dømt ut i fra bakgrunnen sin. Det er mange skoler å velge mellom. Nydalen passer ikke for alle.

"God s" på skoleball

Den 12.februar arrangerte ballkomiteen på Ellingsrud ungdomsskole vinterball. Da vi først ankom ble vi servert med mat og drikke. Deretter ble det holdt et par taler av 10. klassingene, før musikken ble skrudd på og alle gikk ut på dansegulvet. Her er et lite bildedryss fra kvelden. 

Vi hadde planlagt tiende klasse ballet kjempe lenge, og å tenke på at det gikk så fort var ganske kjipt.

Mot slutten fikk vi vite hvem som vant kåringene. Her ser dere vinnerne.

 Stemningen på årets ball var dødsbra, og det tror jeg veldig mange andre også er enige i.

 Som en tradisjon, pleier elever som går siste året på ungdomskolen å kjøre limousin til opera huset og ta bilder før de takker for dagen.

Det er bedre å lide for sannheten enn å belønnes for løgne

Filmen "Shattered Glass" formidler den sanne historien basert livet til journalisten Stephen Glass. Fra 1990-tallet til 1998 skrev han for en av de mest kjente avisene i Amerika ,"The New Republic". Men bak hans fenomenale, anerkjente artikler lå det ikke elleville historier, men en ellevill hjerne og fantasi.

Hayden Christensen som Stephen Glass i "Shattered glass"//Flickr.com

 "Shattered Glass" handler om journalisten Stephen Glass og hans tid i redaksjonen hos "The New Republic". Glass fremstiller seg selv som en hardtarbeidende og pålitelig journalist. I redaksjonens styremøter forteller han en rekke sprø historier. I starten får han ros fra kolleger og lesere for alle de interessante historiene hans. Men etter at  Michael, deres gamle redaktør,  får sparken og bli byttet ut med Chuck Lane forandrer ting seg for Stephen. 

Chuck oppdager raskt at det er noe med historiene og kildene til Stephen som ikke ser ut til å stemme. Og det blir raskt hans store oppdrag å finne ut av hva det er. Litt etter litt dukker det opp flere og flere hint som får Lane til å innse sannheten om Stephen Glass og artiklene hans. Med 27 av 41 oppdiktete artikler - viste det seg at han ikke var den hardtarbeidende journalisten det så ut til, men heller en fantastisk løgner med en vill fantasi. 

//Flickr.com

Han misbrukte tilliten han hadde, som betyr at han for alltid vil bli husket som "den som ikke er troverdig" . Hvis du mister tilliten til et stort selskap mister du automatisk tilliten til mange andre. Sannsynligheten for at Glass vil bli ansatt av en annen avis er svært liten. Glass skadet hans karriere, relasjonene i familien hans , og relasjonene han hadde med sine venner. 

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om dette var en film jeg likte eller ikke. Budkspaet i filmen likte jeg veldig godt. At troverdighet er svært viktig. Og at det bare ikke er verdt å bruke tid og krefter på å lyve. Ærlighet lønner seg best, alltid.

Samtidig som jeg likte budksapet kjedet jeg meg og slet med å holde fokuset da jeg så filmen. Den kan være slitsom å følge med på. Og jeg skulle ønske de gikk litt mer i dyben av Stephen sine tanker, følelser og hans bakgrunn. Jeg tror det er veldig mye mer ved denne historien enn det vi kan se i filmen. 

Ellers synes jeg filmen var bra. Jeg anbefaler den for alle fra 14 år og oppover. Men ekstra til de som er interessert i journalistikk og mediebransjen. Ternikast: 4. 

Kilder
http://www.imdb.com/title/tt0323944/
http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeldelser/naar-journalister-ljuger/a/212156/
http://tv.nrk.no/program/KOIF42005703/film-shattered-glass

Slik bygger du opp en nyhetsartikkel

Før man starter å skrive en nyhetsartikkel er man nødt til å få tak i all den informasjonen man kan. Alle nyhetsartikler inneholder et intervju med noen. Før man begynner å intervjue intervjuobjektet sitt er det viktig at man presenterer seg selv på en god måte. Når man er journalist representerer man avisen man skriver for. Fortell også intervjuobjektet ditt hva saken handler om. Ikke still for mange spørsmål. Og unngå ja/nei-spørsmål. Spør intervjuobjektet ditt om du kan ta bilde av dem. Prøv å ta bilde av personen foran noe som omhandler saken du skriver om. Det er mye mer spennende enn det tradisjonelle portrettbildet foran en vegg.

Foto:NapInterrupted//Flickr.com

En god nyhetsartikkel starter alltid med en god og fengende tittel. Husk at tittelen er det første leseren legger merke til. Derfor må den være interessant. Det er den som skal fange lesernes oppmerksomhet. I tillegg skal tittelen fortelle noe om hva saken handler om. Og den burde være så kort som mulig. 2-5 ord maks.

Etter tittelen kommer ingressen. Ingressen skal fortelle litt om hva saken handler om. den skal ikke røpe for mye. Da er det ikke noe vits i å lese hele saken. Ingressen er avgjørende for om leseren velger å lese videre eller ikke.

Deretter er det selve hovedinnholdet. Brødteksten. Det viktigste burde være i starten av teksten. Også kommer man med det mindre viktige til slutt. Dessuten er det viktig at brødteksten inneholder mellomtitler. 

Noe som er viktig å tenke på underveis er at man får med all den informasjonen som er nødvendig. Da kan "de seks hjelperne" være et godt hjelpemiddel. De seks hjelperne er:

- Hvem
- Hva

- Hvordan

- Når 

Sørger man for å ha med alle disse punktene, har man med det aller meste som trenger å være med. 

En nyhetssak bør inneholde minst tre av "VISAK- kriteriene". Dette er alle kriteriene:

• Vesentlig - viktig for mange 
• Identifikasjon- berører følelser, interesser
• Sensasjon- oppsiktsvekkende
• Aktuelt- handler om noe som nettopp har skjedd
• Konflikter- skaper nysjerrighet og spenning 

Bilder er viktige å ha med for å gjøre en sak mer interresant. Men hvis du skal ha med bilder er det viktig å tenke på et par ting. Bildene må passe til teksten. Det må ikke være for mange unødvendige bilder. Og man må ha tatt alle bildene selv. Hvis man bruker et bilde tatt av en annen fotograf må man først ha fått lov av fotografen. 

Foto: Helvio Silva//Flickr.com

"Oh my hair smells like chocolate"

Hei dere! 

Når det kommer til musikk hører jeg på veldig mye forskjellig. Jeg kan høre på alt fra pop, rock og indie - til rap, R&B og electronica. Og jeg har flere perioder hvor jeg liker ulike band og artister. Men et band jeg har digget, og hørt ekstra mye på i det siste heter "The 1975".

Foto: en.wikipedia.org

The 1975 er et britisk band fra Manchester, England. Og består av medlemmene Matty Healy, Adam  Hann ,George Daniel og Ross Macdonald. Bandet blir kategorisert som et alternativ/indie rock band.

De har ikke vært i musikkbransjen for lenge. Så hittil har de ikke mottatt noen priser.

 Til sammen har de gitt ut fire EPer. Men bandet ble ordentlig kjent først da de slo igjennom med deres selvtitulerte debut-album "The 1975"  i september 2013. Etter det har bandet turnert verden over, i tilllegg til å ha spilt på den verdensberømte musikkfestivalen Coachella  i 2014. 

Foto: Sadiefederspiel// Flickr.com

Første gangen jeg hørte The 1975 var da jeg en tilfeldig gang satt i bilen med radioen på, og hitsingelen "Chocolate" ble spilt av. Akkurat der og da ble jeg øyeblikkelig forelsket i musikken. Grunnen til at jeg likte det så godt var at jeg ble i så godt humør da jeg hørte sangen. Låten var så utrolig fengende og full av liv. Den fikk meg til å ville danse, men samtidig høre på selve teksten i sangen.
 I flere uker hadde jeg sangteksten til Chocolate, Matty Healy's spesielle stemme og sangens fengende melodi inne i hodet. Jeg gikk rundt og sang på den eneste linjen jeg husket fra sangen.
"Oh my hair smells like chocolate".
Jeg ante jo ikke hva bandet eller sangen het, til jeg ved en tilfeldighet fant en av musikkvideoene!
Etter det fant jeg mer av musikken deres, og ble mer og mer forelsket. Hver eneste sang er fantastisk på hver sin måte. Og jeg sitter alltid igjen med en fredfull og lykkelig følelse etter å hørt på en av låtene.

Foto: BrittneyaTambeau//Flickr.com

Vokalisten, Matty Healy, har en helt unik stemme som er både behagelig og kul å høre på. Bandet har også en egen 'sound' som jeg ikke har hørt hos andre band eller artister. Det er rått talent.
Jeg kan høre på sangene deres om og om igjen uten å gå lei (det er vel i grunn det jeg gjør hver dag).

Foto: Sadiefederspiel//Flickr.com

The 1975 var faktisk i Oslo forrige uke. Men på grunn av en aldersgrense på 18 år kunne jeg dessverre ikke dra. Jeg ble helt knust da jeg fant ut om aldersgrensen. Den dagen jeg fyller 18 er det første jeg vil gjøre dra på en av konsertene deres. Det hadde virkelig vært en drøm i oppfyllelse!




Denne låta er nok uten tvil blant mine favoritter. Videoen er også sykt kul. (og den aller første jeg så av dem). Sjekk den ut!!

Blogges!

Kilder: 

http://en.wikipedia.org/wiki/The_1975

https://www.youtube.com/watch?v=Iyy3YOpxL2k

https://www.flickr.com

En reise jeg vil ha med meg for resten av livet

Hallo dere!

I dag har jeg noe veldig spennende jeg vil fortelle dere om! Og det er om min skolentur med "Hvite busser" til Polen.

For omtrent en måned siden, 20. september, var jeg på vei til skolen - og bussen som skulle ta med seg 54 forhåpningsfulle elever fra Ellingsrud skole til Polen.

Jeg husker hvor mye jeg gledet meg. Jeg var så spent som det går an å bli. For jeg hadde hørt så utrolig mye skryt om polenturene med hvite busser.

"Høydepunket med 10.klasse er turen til polen!" er noe jeg har fått høre mange ganger opp igjennom årene. Det var på en måte så uvirkelig at dagen jeg hadde ventet på helt siden starten av ungdomsskolen endelig var kommet. 

Fotograf: Thea Andreassen

Så da vi kom fram til skolen var det bare å hoppe inn i bussen og kjøre!

.... Det var i hvert fall det vi trodde. Men det var dessverre ikke akkurat helt sånn det skjedde. Da bussen vår kom, klarte sjåføren å sette seg fast i oppkjørselen til skolen. Noe som førte til at vi ikke kom oss av gårde før 2 timer senere enn planlagt. Det var selvfølgelig ganske skuffende og litt bittert at vi måtte stå så lenge ute i kulda og vente. Men da bussen endelig klarte å komme seg fremover gikk all bitterhet og skuffelse over til lettelse og begeistring. Endelig skulle reisen starte!

Vi hadde reiseruten Norge - Sverige - Polen/ Krakow. Så for å komme oss over til Sverige var vi nødt til å sitte i buss i flere timer. Noe som i lengden ble veeldig slitsomt. Vi hadde ikke mange spise og dopauser, og de pausene vi fikk var korte - så man måtte være rask! I tillegg fikk vi heller ikke brukt doen som var på bussen (??). Vi var nødt til å holde oss mellom hver dopause. Og det kunne ofte gå 2-3 timer mellom hver pause. Jeg må innrømme at det var flere ganger hvor jeg satt i bussetet og holdt på å tisse på meg. Men sett bort i fra det, var bussturen veldig hyggelig. Og jeg tror ikke jeg har ledd så mye som jeg gjorde der på lenge.

Fotograf: Thea Andreassen

Etter mange lange timer kom vi frem til ferga i sverige som skulle ta oss med til Polen. Her skulle vi tilbringe vår aller første natt sammen. Noe som var utrolig spennende og gøy. 

Og etter en natt full av latter og tull, var det tid for enda en lang busstur. Det var vel egentlig det hele dag 2 gikk til. For vi var ikke fremme på hotellet vårt før sent på kvelden.

Endelig framme på hotellet!!!

 Hotellet vi bodde på het Hotel Lenart. Et hotell jeg virkelig anbefaler for de som besøker Krakow!! Rommene er fantastisk fine, maten vi spiste der var bedre enn maten vi fikk servert andre plasser. Og det ligger heller ikke altfor langt utenfor Krakow. Så alle sammen var superfornøyde med det! 

Hotellrommet!

Det var tidlig opp dagen etter. For neste sted bussen skulle slippe oss av var konsentrasjonleirene i Auswitch og Birkenau. Før vi kom dit hadde jeg ingen spesielle forventinger om hvordan jeg kom til å oppleve alt. Jeg hadde jo selvfølgelig lært mye på skolen fra før av om 2. VK og Holocaust. Og om hvordan de ble behandlet under krigen. Hvor forferdelig alt sammen var. Men - "forferdelig" ble noe helt annet da jeg faktisk sto der. Det var da det gikk inn på meg hvor grusomt alt faktisk var. Jeg skal love dere at man opplever historien på en helt annen måte når man faktisk er der, enn å bare lese om det i lærerbøkene på skolen. Det var en veldig sterk opplevelse. 

Bildene over er fra konsentrasjonsleirene i Birkenau.

Vi besøkte også Saltgruvene! Jeg syntes det var veldig gøy. Der fikk vi en guidet omvisning. Vi fikk lære om historien der. Og vi fikk også se alt som var laget av salt, (Hele stedet var jo så og si laget av salt.. hehe).  Dette er også et sted jeg anbefaler å besøke! 

Etter å ha besøkt saltgruvene fikk vi ha ca 5 timer fritid hvor vi kunne gjøre det vi måtte ønske. Jeg og vennene mine valgte å dra inn til byen for å shoppe litt. I polen så er jo alt veldig mye billigere enn i Norge, spesielt mat!! Så har de også flere butikker som vi ikke har. Vi holdt oss for det meste inne på kjøpesentret "Galeria". Der fikk vi alle kjøpt masse masse fint. Skulle virkelig ønske vi hadde flere timer hvor vi fikk gjøre akkurat det vi ville! 

Minner ♥

Jeg kommer virkelig til å savne alt med denne turen!! Alle de koselige bussturene, det fine rommet som jeg delte med bestevennene mine, alle kveldene vi hadde sammen, gangene vi snek oss ut for på natta for å gå inn til de andre rommene, alt tullet med de andre, godterispisinga, dansinga. Alt!! Det har vært en fantastisk tur. Rett og slett et minne for livet! ♥♥

Fotostory - Høst

Fotostory som viser litt om det å kjenne høsten gripe tak i omgivelsene.

Tiden hvor dagene er lange og kalde, og motvinden er sterk.
Dagene hvor varmt, vakkert lys titter inn mellom gardinene før mørket sniker seg innpå tidligere enn ønsket. Og bladene går fra grønne til varme høstfarger før de danser i vinden på vei ned.

Sommeren viskes ut.