"Oh my hair smells like chocolate"

Hei dere! 

Når det kommer til musikk hører jeg på veldig mye forskjellig. Jeg kan høre på alt fra pop, rock og indie - til rap, R&B og electronica. Og jeg har flere perioder hvor jeg liker ulike band og artister. Men et band jeg har digget, og hørt ekstra mye på i det siste heter "The 1975".

Foto: en.wikipedia.org

The 1975 er et britisk band fra Manchester, England. Og består av medlemmene Matty Healy, Adam  Hann ,George Daniel og Ross Macdonald. Bandet blir kategorisert som et alternativ/indie rock band.

De har ikke vært i musikkbransjen for lenge. Så hittil har de ikke mottatt noen priser.

 Til sammen har de gitt ut fire EPer. Men bandet ble ordentlig kjent først da de slo igjennom med deres selvtitulerte debut-album "The 1975"  i september 2013. Etter det har bandet turnert verden over, i tilllegg til å ha spilt på den verdensberømte musikkfestivalen Coachella  i 2014. 

Foto: Sadiefederspiel// Flickr.com

Første gangen jeg hørte The 1975 var da jeg en tilfeldig gang satt i bilen med radioen på, og hitsingelen "Chocolate" ble spilt av. Akkurat der og da ble jeg øyeblikkelig forelsket i musikken. Grunnen til at jeg likte det så godt var at jeg ble i så godt humør da jeg hørte sangen. Låten var så utrolig fengende og full av liv. Den fikk meg til å ville danse, men samtidig høre på selve teksten i sangen.
 I flere uker hadde jeg sangteksten til Chocolate, Matty Healy's spesielle stemme og sangens fengende melodi inne i hodet. Jeg gikk rundt og sang på den eneste linjen jeg husket fra sangen.
"Oh my hair smells like chocolate".
Jeg ante jo ikke hva bandet eller sangen het, til jeg ved en tilfeldighet fant en av musikkvideoene!
Etter det fant jeg mer av musikken deres, og ble mer og mer forelsket. Hver eneste sang er fantastisk på hver sin måte. Og jeg sitter alltid igjen med en fredfull og lykkelig følelse etter å hørt på en av låtene.

Foto: BrittneyaTambeau//Flickr.com

Vokalisten, Matty Healy, har en helt unik stemme som er både behagelig og kul å høre på. Bandet har også en egen 'sound' som jeg ikke har hørt hos andre band eller artister. Det er rått talent.
Jeg kan høre på sangene deres om og om igjen uten å gå lei (det er vel i grunn det jeg gjør hver dag).

Foto: Sadiefederspiel//Flickr.com

The 1975 var faktisk i Oslo forrige uke. Men på grunn av en aldersgrense på 18 år kunne jeg dessverre ikke dra. Jeg ble helt knust da jeg fant ut om aldersgrensen. Den dagen jeg fyller 18 er det første jeg vil gjøre dra på en av konsertene deres. Det hadde virkelig vært en drøm i oppfyllelse!




Denne låta er nok uten tvil blant mine favoritter. Videoen er også sykt kul. (og den aller første jeg så av dem). Sjekk den ut!!

Blogges!

Kilder: 

http://en.wikipedia.org/wiki/The_1975

https://www.youtube.com/watch?v=Iyy3YOpxL2k

https://www.flickr.com

En reise jeg vil ha med meg for resten av livet

Hallo dere!

I dag har jeg noe veldig spennende jeg vil fortelle dere om! Og det er om min skolentur med "Hvite busser" til Polen.

For omtrent en måned siden, 20. september, var jeg på vei til skolen - og bussen som skulle ta med seg 54 forhåpningsfulle elever fra Ellingsrud skole til Polen.

Jeg husker hvor mye jeg gledet meg. Jeg var så spent som det går an å bli. For jeg hadde hørt så utrolig mye skryt om polenturene med hvite busser.

"Høydepunket med 10.klasse er turen til polen!" er noe jeg har fått høre mange ganger opp igjennom årene. Det var på en måte så uvirkelig at dagen jeg hadde ventet på helt siden starten av ungdomsskolen endelig var kommet. 

Fotograf: Thea Andreassen

Så da vi kom fram til skolen var det bare å hoppe inn i bussen og kjøre!

.... Det var i hvert fall det vi trodde. Men det var dessverre ikke akkurat helt sånn det skjedde. Da bussen vår kom, klarte sjåføren å sette seg fast i oppkjørselen til skolen. Noe som førte til at vi ikke kom oss av gårde før 2 timer senere enn planlagt. Det var selvfølgelig ganske skuffende og litt bittert at vi måtte stå så lenge ute i kulda og vente. Men da bussen endelig klarte å komme seg fremover gikk all bitterhet og skuffelse over til lettelse og begeistring. Endelig skulle reisen starte!

Vi hadde reiseruten Norge - Sverige - Polen/ Krakow. Så for å komme oss over til Sverige var vi nødt til å sitte i buss i flere timer. Noe som i lengden ble veeldig slitsomt. Vi hadde ikke mange spise og dopauser, og de pausene vi fikk var korte - så man måtte være rask! I tillegg fikk vi heller ikke brukt doen som var på bussen (??). Vi var nødt til å holde oss mellom hver dopause. Og det kunne ofte gå 2-3 timer mellom hver pause. Jeg må innrømme at det var flere ganger hvor jeg satt i bussetet og holdt på å tisse på meg. Men sett bort i fra det, var bussturen veldig hyggelig. Og jeg tror ikke jeg har ledd så mye som jeg gjorde der på lenge.

Fotograf: Thea Andreassen

Etter mange lange timer kom vi frem til ferga i sverige som skulle ta oss med til Polen. Her skulle vi tilbringe vår aller første natt sammen. Noe som var utrolig spennende og gøy. 

Og etter en natt full av latter og tull, var det tid for enda en lang busstur. Det var vel egentlig det hele dag 2 gikk til. For vi var ikke fremme på hotellet vårt før sent på kvelden.

Endelig framme på hotellet!!!

 Hotellet vi bodde på het Hotel Lenart. Et hotell jeg virkelig anbefaler for de som besøker Krakow!! Rommene er fantastisk fine, maten vi spiste der var bedre enn maten vi fikk servert andre plasser. Og det ligger heller ikke altfor langt utenfor Krakow. Så alle sammen var superfornøyde med det! 

Hotellrommet!

Det var tidlig opp dagen etter. For neste sted bussen skulle slippe oss av var konsentrasjonleirene i Auswitch og Birkenau. Før vi kom dit hadde jeg ingen spesielle forventinger om hvordan jeg kom til å oppleve alt. Jeg hadde jo selvfølgelig lært mye på skolen fra før av om 2. VK og Holocaust. Og om hvordan de ble behandlet under krigen. Hvor forferdelig alt sammen var. Men - "forferdelig" ble noe helt annet da jeg faktisk sto der. Det var da det gikk inn på meg hvor grusomt alt faktisk var. Jeg skal love dere at man opplever historien på en helt annen måte når man faktisk er der, enn å bare lese om det i lærerbøkene på skolen. Det var en veldig sterk opplevelse. 

Bildene over er fra konsentrasjonsleirene i Birkenau.

Vi besøkte også Saltgruvene! Jeg syntes det var veldig gøy. Der fikk vi en guidet omvisning. Vi fikk lære om historien der. Og vi fikk også se alt som var laget av salt, (Hele stedet var jo så og si laget av salt.. hehe).  Dette er også et sted jeg anbefaler å besøke! 

Etter å ha besøkt saltgruvene fikk vi ha ca 5 timer fritid hvor vi kunne gjøre det vi måtte ønske. Jeg og vennene mine valgte å dra inn til byen for å shoppe litt. I polen så er jo alt veldig mye billigere enn i Norge, spesielt mat!! Så har de også flere butikker som vi ikke har. Vi holdt oss for det meste inne på kjøpesentret "Galeria". Der fikk vi alle kjøpt masse masse fint. Skulle virkelig ønske vi hadde flere timer hvor vi fikk gjøre akkurat det vi ville! 

Minner ♥

Jeg kommer virkelig til å savne alt med denne turen!! Alle de koselige bussturene, det fine rommet som jeg delte med bestevennene mine, alle kveldene vi hadde sammen, gangene vi snek oss ut for på natta for å gå inn til de andre rommene, alt tullet med de andre, godterispisinga, dansinga. Alt!! Det har vært en fantastisk tur. Rett og slett et minne for livet! ♥♥

Fotostory - Høst

Fotostory som viser litt om det å kjenne høsten gripe tak i omgivelsene.

Tiden hvor dagene er lange og kalde, og motvinden er sterk.
Dagene hvor varmt, vakkert lys titter inn mellom gardinene før mørket sniker seg innpå tidligere enn ønsket. Og bladene går fra grønne til varme høstfarger før de danser i vinden på vei ned.

Sommeren viskes ut.